En ung mann har forlatt sitt fedreland når krigen mot Ukraina bryter ut. Han er uønsket der han oppholder seg, men kan heller ikke vende hjem. Han vil flykte gjennom Europa og følge sin drøm om å skape kunst, men han slipper ikke unna. 

“Skape og tegne det som viste seg, det andre ikke så, var det eneste jeg ville, ikke støtte eller mene noe. Jeg tegnet mine inntrykk, og delte dem med verden. Men nordmennene tolket, de hørte at jeg ikke var fra den rette siden.” “Du er i fare kamerat. Du er merka. Du vil ikke høre til noe sted. Du er fucked. Jeg er fucked. Vi er alle fucked, ikke stol på noen.” Romanen ser på krigen fra vårt ståsted, vi som ikke satte den i gang, vi hadde ingenting med den å gjøre. Men vi blir ikke upåvirket.