Det er som før..ikke prøv deg

Noen har sagt, WEF for eksempel, at dersom vi ser hundre år som et døgn, har utviklingen gått fra å ta flere timer for hvert store sprang (f.eks. bil til fly) i 1926, til at fundamentale endringer i AI og medisin nå skjer i løpet av minutter i 2026. Det føles som om vi lever i den bratteste delen av kurven, der neste tiår vil føles som flere århundrer med utvikling i tidligere tider

Nå puster jeg gjennom nesa, strengt tatt så synes jeg ikke det er så mye å rope om, jeg synes det blir for mye ojing, enten det er AI, Marius eller Mette, eller dette må du gjøre for å ikke dø!

Jeg jobber med erindringer og oppvekst for tiden, bildet over har jeg kalt Minstemann, en akvarell som er malt etter et seksti år gammelt lysbilde, men det kunne vært i går, jeg ser ikke noe nytt. Vel kan det hende vi kan gjøre ting raskere, men folk er folk, si meg gjerne imot!

Seksti år er lenge tenkte jeg. Da jeg gikk i kortbukser i 1960 var det femti år siden 1910, det var før første verdenskrig! Da er kun femti år ekstremt, sånn som verden har forandret seg på den tiden, og tenk da fra 1960 til i dag. Alt er annerledes nå sier folk, til hverandre og til meg, og så tror vi på det. Det er nye tider. 1910 sier du, det er forhistorisk, og 1960? Vi hadde ikke en gang vært på månen, og det vi kjenner som internett var ikke oppfunnet (arpa-net 1969).

Men, nei, det stemmer ikke, jeg lar meg ikke lure, ting er som de var. Skogen er der, en del av den, nok til å kalles skog, selv om jeg ønsket å beholde mer av den. Byen er der. Folk går på samme måte, vi forarges over de nye transportmidlene. Vi leser bøker, går på jobb. Spiser sånn ca tre måltider om dagen. Følger med på hva som skjer, og diskuterer, gleder oss og blir forbanna. Diskuterer politikk. Får barn. Har sex på mer eller mindre stuerene måter. Kler oss om til selskap. Har selskap. Diskuterer skandaler. Det slår meg at det samme gjorde de i 1910, kanskje ennå mer enn i 1960.

Krigene er der, stort sett på de samme stedene. Så hvorfor sier vi at verden er så forandret, bortsett fra at vi er en feil-skapt art som ødelegger naturen, så er vi og gjør vi stort det samme som før. Det er ikke nye tider. Vi bruker penger, vi sparer penger, låner penger, stjeler, myrder. Tror på Gud, vil ikke tro, latterliggjør troen på Gud og diskuterer om han finnes. Vi bruker rusmidler, vi hater, forelsker oss. Så hører vi at, hør nå her, det var verden av i går, det er Nye tider nå. Vi kommuniserer på andre måter, vi får mer informasjon, vi vet mer om hverandre, det stemmer, men er det noe mer? Jo, vi bruker mindre tid på saksbehandling, vi trenger ikke å møte opp i banken, og kan 3D-printe den delen vi mangler, og vi kan lage en tann enkelt uten å støpe porselen. Vi bygger hus på andre måter, med andre materialer! Men verktøyene er stort sett de samme, motorsagene gjør livet enklere, men det er de samme prinsippene, og da ser jeg tilbake til 1910, eller kanskje før.

Når jeg leser På sporet av den tapte tid, Proust, så ser jeg fascinasjonen for den nye kommunikasjonen på den tiden, telefon, å prate i realtid over avstand! Tenk det. Og krigsfrykten og krigsjubelen brer seg, det er oss og de på andre siden, de onde, de gode, Dreyfuss-saken, om forræderen som alle hadde mening om, så var han ikke det allikevel. Ikke glem de seksuelle laster som det ble kalt, som var av helt moderne karakter. Ja, men tenk på influenserne, de er nye, nei, dessverre, de var der i 1910, og de var der i 1890, og de var kvinner, men da kaltes det salonger, med oppdatering nesten hver kveld. Forresten kunne man maile til hverandre 6-7 ganger om dagen i Paris i 1890.

AI gidder jeg ikke å nevne, mer enn at jeg spurte om sammenligningen som er gjengitt i første avsnitt, dog redigert av et menneske.