Dette er ikke en makrellterne
- Lasse Nikolaisen
- 3. juli
- 2 min lesing
Det var det han sa, nesten, maleren René Magritte: "Cesi n'est pas une pipe". Det er et bilde av en pipe, som han oppfattet det.
Jeg var alene på Sørlandet for noen uker siden. Makrellternene herjet rundt på jakt nede ved brygga, foran meg og over meg. Nå sitter jeg langt fra den brygga og jobber med et bilde av det jeg oppfattet.

Jeg har papir, vann, pensler og farger. Resten er opp til meg. Vel, det det er en ting til jeg vil ha før jeg starter å male. En skisse. Helst en skisse som er laget på stedet der motivet er eller var, tegning med blyant eller blekk, eller en enkel akvarell. Noen ganger blir det skisse fra et foto. Men å jobbe med sluttresultatet direkte fra foto, det er ikke meg. Jeg liker noe som er forenklet, men med konturer, skygger og proporsjoner.
Mens jeg satt på brygga, laget jeg en skisse i blekk. Jeg startet å tegne et omriss tav det som skjedde.
Her er skissen fra brygga. Ternene var så kjappe at jeg måtte søke opp et terne-bilde på mobilen mens jeg satt der, for å få litt støtte til proporsjoner og vingeform. Jeg tok også noen bilder jeg kunne forstørre siden. Skissen har forenklet bildet kraftig, sammenlignet med det jeg så og det jeg tok bilde av, men det stemmer med inntrykket jeg hadde. Jeg trenger ikke alle detaljene, og derfor er dette bedre jobbe med, synes jeg.

Nå kan jeg lage en foreløpig akvarellskisse, hvor som helst og langt fra bryggekanten, for å se hvordan jeg skal konstruere de elementene som skal være med. Perspektiv og dybde, litt fargevurdering og rekkefølge i det å bygge opp bildet.

Etter denne fargeskissen startet jeg på første versjon av et endelig bilde. I akvarell brukes som regel papirets hvite farge som det hvite i bildet, det males ikke med hvit farge. Da bruker jeg ofte en metode hvor skygger og farge fylles i det hvite til slutt. Såkalt negativ akvarellteknikk. Her er den versjonen i prosess, hvor jeg har malt sjøen rundt ternene, og skyer og himmel over bebyggelsen før jeg skaper detaljer der.

Jeg bruker en blanding av såkalt vått-vått teknikk, og tørr teknikk. Vått i vått gir fine overganger i himmel, skyer og sjø. Tørr teknikk brukes der det skal være tydelige konturer, for eksempel på nebbet til ternene.
Nå har jeg første versjon av en akvarell som skal lages i én eller flere versjoner til, før det blir noe som kan settes på veggen. Men jeg er ganske fornøyd med motiv, komposisjon og forenkling av bakgrunnen. Det er ternene jeg vil ha fram, og det skal være antydning av et miljø, som menneskehjernen vil forstå selv om det ikke er så mange detaljer.

Jeg liker motivet. Jeg vil jobbe videre for å få fram spenst og dybde - og litt mer lys- tror jeg og gjøre noen andre fargevalg. Utfordringen med akvarell er at elementene (nesten) aldri blir helt like i neste versjon, så selv om jeg fornøyd med det store huset med sort tak og overgangen ned på veggen, så blir det ikke akkurat slik ved neste forsøk.
Fortsettelse følger! Fortsatt god sommer!



Kommentarer