Fredag er demo-dag er det ikke?

"Jeg hadde ingen romantisk tanke om å gjenoppleve bestefars seilaser, for det var et trist liv han hadde, han hadde det ikke bra, han passet aldri inn, og jeg ønsket ikke å se de stedene der han hadde gått på trynet." sitat fra et manuskript

I går satte jeg punktum etter siste setning i første versjon av manuskriptet til en roman. Om setningen over ender opp som siste setning, og hvordan den publiseres og når, nei det vet jeg ikke. Men jeg tok utfordringen om å skrive 50 000 ord i løpet av november. Det skrev jeg om her for fire uker siden. (til revisor: jeg skrev 10 000 ord i Oktober, og 50 000 i november= 60 000)

Hvorfor stresse med dette, hvorfor ikke skrive når man har tid og inspirasjonen er der, hvorfor sette en sånn diktatorisk idiotisk tidsfrist for noe som skal være kunst? Noen vil mene at det jeg har gjort ødelegger skaperevnen, det blir en tvangstrøye, man skriver bare for å skrive. Noe kan de ha rett i, absolutt, men jeg tror dette har noe for seg, spesielt for meg som nybegynner. Nå har jeg gjort det to år på rad.

For det første, det øver opp disiplin. Jeg må skrive (helst) daglig, oppunder to tusen ord. Jeg må skrive selv om det butter, jeg må ganske enkelt gå på jobb. Skal man skape noe, enten det er billedkunst, film eller litteratur så må man gå på jobben. Hvis det er én ting erfarne forfattere og kreative skapere er enige om, så er det å sette seg ned ved skrivebordet eller i atelieret selv om man ikke er inspirert den dagen.

For det andre. Når jeg skriver og skriver, gjerne i en såkalt Skrivesprint, så kan jeg ikke bruke mye tid på selvredigering underveis. Perfeksjon og ønske om å rette opp underveis i første forsøke er et av mine problemer. Med en (selvpålagt) tidsfrist så blir det mindre tid til perfeksjon, og det er bra! Jeg unngikk det ikke helt denne gangen heller, og da gikk det trått.

For det tredje. Få et resultat på kort tid, som kan bearbeides videre. En analogi til annen utvikling kan være prototyp, mvp, mockup, eller demo, eller kanskje bare et emne, noe som kan formes videre. Jeg kommer ikke til å vise første-utkastet til noen. Som en kjent forfatter sa: "jeg unner ikke min verste fiende å lese mitt første utkast"

Litt mer om prosessen. Jeg brukte tid i forkant av selve skrivingen på struktur, plot, karakterer, tema for "heltens" utvikling og den slags, innledende research også. Dabble, skriveprogrammet mitt, kaller dette for en 60-day challenge, en måned plan og en måned skriving. Jeg liker ikke å planlegge alt i detalj før jeg starter skrivingen. Derfor skriver jeg en del innledende tekst mens jeg planlegger.

I redigeringsprosessen er arbeidsformen annerledes. Da skal jeg først gå gjennom plot, logikk, struktur på egen hånd. En test kan jeg kalle det. Logiske feil, mangler, ja du skjønner. Deretter sjekkes historien for relevans, engasjement, om tema er klart og mer, språk og da er det klart for eksterne kritiske blikk. Det tar tid.

Det er forresten Black Friday i dag. Ta gjerne en titt her. byLasseNikolaisen - Black Friday.