Heller gjøre det enkelt

Min siste akvarell har motiv fra en lite besøkt strand sør på Gran Canaria. Den ligger rett ved flyplassen, men har lite underholdning å by på, den er bare seg selv, og det er den særlig for surfere og folk som ikke liker så mye mas, det virket sånn på meg.

En rubiks kube av hus ligger sammenfiltret med smale labyrintganger mellom seg, helt nede på stranda. Når det er høyvann kan du skritte rett ut i sjøen fra huset ditt. Derfor ser det snodig ut med alle dørene høyt oppe på veggen på sjøsiden, og med trapper som ender i løse lufta.

Jeg ville male utsikten fra en av de smale gangene. Få til et fantastisk perspektiv og en ennå mer glimrende lys- og skyggevirkning. Midt i åpningen skulle det være to personer som gikk eller så utover sjøen, og det skulle være hvitt i de dovne bølgene som slo innover stranda.

Jeg prøvde en gang, to ganger. Det ble grønsj, hvis grønsj er et ord. Det fløt sammen. Riktignok var paletten ikke ryddet og renset på en stund, men jeg slet. Jeg ga opp, kanskje jeg kommer tilbake til ideen. Men jeg fjernet husene og og valgte bare stranda i stedet, med to mennesker som jeg hadde sett der, og brukte halvøya ut fra flyplassen i bakgrunnen for å skape kontrast mellom lys og skygge. Mye enklere, litt for enkelt tenkte jeg, men de som så dette på Facebook og Instagram syntes likte det. Noen lurte på om det var en ny sjanger fra min side. Jeg trodde ikke det, men kanskje jeg putter for mye greier inn i bildene noen ganger.

Nå ble det enkelt, og det ble ganske bra synes jeg. Dere ser her grønsj-varianten i tillegg, og den er bevart på baksiden av det valgte bildet. Malt på 600 g papir.