top of page

Å starte eller fullføre, hva er vanskeligst?

  • Forfatterens bilde: Lasse Nikolaisen
    Lasse Nikolaisen
  • 14. mai
  • 2 min lesing

En venn av meg spurte om dette på LinkedIn her om dagen. Det å starte er så vanskelig sier mange. Å komme i gang, ta det første skritt, komme over dørstokk-mila og mange andre uttrykk, hinter om at det å starte er den største hindringen. Ja det er ofte vanskelig å starte og unngå utsettelser, unngå mer eller mindre gode unnskyldninger for at alt ikke er klart til start.

I kunst, som å male eller å skrive, kan det være vanskelig å starte, selv om det bare er å sette seg ned og gripe en pensel eller å skrive første setning. Så, endelig er jeg i gang. Bang! Hei hvor det går!

Men veien blir humpete, det blir mørkere, skiltingen forsvinner, og jeg må velge dit eller kanskje dit. Hvor skulle jeg egentlig? Konsentrasjonen glipper, noe annet er mer interessant, ja du kjenner til det. Så er det perioder med tvil, problemer og oppgitthet. For å fullføre må jeg komme gjennom alt dette, den delen kan gjøres med litt disiplin og selvtukt (men ikke alltid). Det store spørsmålet gjenstår fortsatt: når er bildet eller boka ferdig? Er skyggene i maleriet dramatiske nok? Er detaljene som de skal være? Hva med første setningen i boka? Hva med avslutningen? Hva med den karakteren? Når er det godt nok? Det er ingen som har satt opp noen målstrek. Ingen har satt opp krav til fullføringen, uten meg selv, og da blir det en målstrek som flytter seg. Det er alltid noe som kan legges til, trekkes fra eller endres. Så, når blir det fullført? Det er jeg som setter kravene, og det er jeg som må bestemme meg.(stort sett, for det det finnes unntak..da får du beskjed, alltid!)


Jeg har to affirmasjoner som jeg skriver hver morgen. Affirmasjoner er personlige, og det er ikke noe man skal prate om. Men jeg bryter regelen, for disse to må jeg markere ekstra hver dag, og de kan være motstridende. Hjelpe meg! Her er de: "Jeg har god tid" "Jeg fullfører og går i dybden" Her om dagen fullførte jeg en kortroman "Irsk Folkemusikk". Innimellom hadde jeg også satt opp websider og en nettbutikk som tok mye tid (det blir det egen artikkel om) . Mye kunne jeg fortsatt å surre med, men jeg bestemte meg. Nå publiserer jeg. Det er fullført. Det er en blandet følelse, men det gir rom til å starte på nytt!

Hva med deg? Hva er vanskeligst? Å starte eller fullføre?



Null stress- her er det kanskje lettere å avslutte enn å starte?
Null stress- her er det kanskje lettere å avslutte enn å starte?



 
 
 

Kommentarer


bottom of page