dette sier jeg først nå

Disiplin, refleksjon, bestemthet, tro på seg selv- og aksept for at det som skapes ligger og venter på meg eller deg. Så lett å si, så lett å tro på, så lett å være enig.

Men pokker, å være alene om det er ikke lett. Jeg trenger rutiner og disiplin, det er måten jeg får ting gjort på.

Så nå har jeg gjort det igjen 🫣, jeg har meldt meg på en utfordring, en "challenge", men jeg har ikke fortalt noen, ikke min nærmeste heller, om at jeg skal gjenta den øvelsen. Skriv et roman-manuskript på 50 0000 ord på tredve dager, og start i morgen.

Det går an, jeg gjorde det i fjor, og fikk diplom fra NaNoWriMo. Nå er NaNoWriMo lagt ned av ulike grunner. Denne gangen er det Dabble, skriveprogram og skrive-fellesskap, som arrangerer utfordringen.

Fokusperiode og sprinter! Jeg elsket den disiplinen da jeg jobbet i Vipps. Det samme skjer i skrive-utfordringen. Mange mente, og mange mener, både i Vipps og blant skrivende mennesker, at den slags dreper kreativitet, det er for rigid, for mange seremonier og formkrav, bort med det! Ja det kan være for noen. Men skal jeg sitte og vente på inspirasjon før jeg leverer, så kan jeg bli sittende lenge, og det samme tror jeg gjelder mange skrivende.

Jobben blir mer håndterlig når resultatet består av mange "små" produksjoner og sprinter, enn av ett stort resultat som venter på å bli produsert, startet på eller fullført.

Det minner meg forresten om en utvikler jeg jobbet sammen med, ikke i Vipps, som sa dette om sin leveranse til de av oss som var ansvarlig for deploy :"I will not allow anyone to touch my delicate piece of art!" En digresjon der altså, men det dreide seg om det samme, disiplin og rutiner, eller å satse på inspirasjon og blaff av storhet.

Skrive-utfordringen startet for en måned siden, med planlegging av plot, konflikter, karakterer, og så videre. Så helt blank er jeg ikke, jeg har en viss oversikt over det som skal lages. Deler jeg det opp i biter, så er det ikke så galt, 1667 ord per dag. Dabble arrangerer daglige skrivesprinter, og det finnes andre sprint-communities over hele verden, eller jeg kan sette opp sprinter for meg selv i programmet mitt, eller på annen måte.

Jeg blir ikke ferdig med en roman på en måned, langt i fra! Jeg er nå i min 4. revisjon av det roman-utkastet jeg fullførte i november i fjor, bare så det er sagt. Det er ikke så enkelt. Nå ligger den revisjonen og venter på ny redigering. Jeg får det litt på avstand, noe som er bra.

Jeg hyret en ekstern manuskonsulent for en stund siden, og hun kom med et hjertesukk til meg:

"Jeg framstår kanskje som streng og sur, men jeg synes ikke det er noen vits i å late som at det ikke er ekstremt krevende å skrive en god roman! Og det tar ofte mye mer tid og arbeid enn mange ser ut til å være klar over – jeg kommer borti veldig mange skrivende som ikke har utgitt noe før, som ser ut til å tro at «det kan vel ikke være s-å vanskelig», men jo, det er det."